– Det er ingenting namsmyndighetene kan gjøre. Det var flere politifolk hjemme hos ham, uten å komme noen vei. Han sto der og nektet å samarbeide. Da er du ganske tøff, sier Melissa Z. Calti i Legalis advokatfirma.

Hun representerer en kvinne på Østlandet i en langvarig rettsprosess mot sin tidligere ektemann. Striden har stått om en enorm bitcoinformue, anskaffet mens de fortsatt var gift.

Som DN tidligere har fortalt, sa mannen han hadde mistet mesteparten av beholdningen da skilsmissen var et faktum. Underveis i rettssaken økte verdien til 140 millioner kroner.

Kvinnen vant saken på papiret, men partene var ikke enige om hva dommen faktisk innebar.

Problemet med bitcoin er at det ikke er noe fysisk å ta beslag i. Tilgang til kryptomidlene som eksisterer i et desentralisert nettverk, forutsetter passord. Hele poenget da teknologien ble lansert i 2008, var å skape en digital valuta utenfor myndighetenes kontroll.

– Namsmannen var forfjamset de også. Du kan ikke fysisk tvinge en norsk borger til å overføre bitcoin, selv om du har fått arrest. Politiet gikk tomhendte derifra. Vi lurte veldig: «Hva gjør vi nå?» sier advokat Calti.

Mistet kodene

Dommen ble rettskraftig i fjor høst, men uten noen umiddelbar løsning.

– Jeg anser vi vant saken, selv om motpart vant på papiret. Dommen fastsetter verdien på hennes bitcoin til skjæringstidspunktet, sier mannens advokat Bjørg Strandos Granerud hos Økland.

Skjæringstidspunktet er når et tidligere ektepars felles eiendeler splittes. I denne saken var dette før kursene virkelig tok av.

– Det overrasket meg at ikke motpart anket dommen på nettopp dette punktet. Etter at den var rettskraftig, økte motpart kravet med flere millioner. Det gjorde dialogen komplisert, fortsetter Granerud.

Ekskona gikk uansett til retten igjen, og fikk arrest i mannens eiendeler. Kontoer og bolig var greit nok, men de virkelige verdiene lå i bitcoin han hadde erkjent fortsatt tilgang til. Det ble mer komplisert:

«Saksøkte opplyste at han ikke fikk overført beholdningen fordi han i februar 2022 ble frastjålet sin pc på toget,» heter det i namsboken fra november i fjor.

Dette var andre gang det var snakk om å miste bitcoin for millioner av kroner.

Da det tidligere ekteparet kjempet i retten, fortalte eksmannen at han hadde mistet tilgangen til 190 bitcoin i en flytteprosess.

Nå lovte eksmannen at han skulle fortsette å lete etter gjenopprettingsnøkler til kontoen, ifølge namsboken. Men akkurat som i tingretten skulle det vise seg at midlene hadde vært i bevegelse etter at tilgangen angivelig var tapt:

«Ut fra namsmannens opplysninger synes det imidlertid som at noen har logget inn med både mobil og pc og overført bitcoin etter februar 2022.»

– Min klient har mange tanker om denne saken, men han ønsker ikke å gå i polemikk med motpart. Når det kommer til opplysningene fra namsboken kjenner han seg ikke igjen. Dette er første gang han hører noe om at midlene har vært i bevegelse. Han ga heller aldri uttrykk for at tilgangen var borte for alltid i møte med namsmyndighetene, sier Granerud.

– Ganske håpløst

Bitcoins rolle i saken bød på helt nye problemstillinger for flere. Namsmyndighetene gikk til Interpol for å få bistand til å sikre krypto som «fysisk» befant seg hos den finske børsen Localbitcoins, men tilbakemeldingen var at slik bistand kun gis i straffesaker.

– Dette var faktisk ikke namsmyndighetene klar over. Men det viser seg at når det gjelder krypto, er det ikke mulig å tvangsfullbyrde sivile arrester som må utføres i utlandet. Vi vurderte å gå til sak i Finland, men det kunne tatt flere år. Det var ganske håpløst, sier Calti.

Ifølge advokaten hadde hverken namsmannen, Økokrim, domstoler eller juristkollegaer vært borti lignende, og kunne ikke gi råd.

De leverte en ny stevning rett før jul, der det opprinnelige kravet om bitcoin ble omgjort til et beløp i norske kroner. Før saken skulle opp, oppfordret dommeren det tidligere ekteparet til rettsmegling.

– Løgn etter løgn

– Historien hans var bare tull. Hele saken er bygget på at han kom med løgn etter løgn. Han hadde ingen troverdighet. En løsningsorientert og tydelig rettsmegler fikk partene i konstruktiv dialog, forteller Calti.

– Jeg må si jeg stusser over Caltis uttalelser, sier eksmannens advokat, og fortsetter:

– Hun sier fortsatt dette med at han lyver. Det må få stå for hennes regning. Men at forliket var noen seier for dem, stemmer ikke. Min klient er veldig fornøyd, for det stadfester i realiteten bare hvilken sum han skal betale i henhold til dommen.

Resultatet går uansett frem av en kjennelse fra Romerike og Glåmdal tingrett. Der går eksmannen med på å overføre 18,5 bitcoin til sin tidligere kone.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forliket tar forbehold på ett punkt, knyttet til de 190 bitcoinene som skal ha gått tapt under skilsmissen.

– Kontoen der disse står er under kontinuerlig overvåkning. Vi vil naturligvis forfølge ham med alle tilgjengelige midler om disse skulle bevege seg på noe punkt i fremtiden, sier Calti.

Mens skilsmisseoppgjøret nærmet seg slutten i tingretten i fjor, falt krypto som en stein. Den siste tiden har kursene fått et løft, blant annet drevet av bankkrisen. De 190 bitcoinene som skal være tapt, er i dag verdt rundt 60 millioner.

De 18,5 «myntene» kvinnen nå har fått, er verdt seks millioner kroner. Siden første domsavsigelse i fjor sommer, har verdien steget over 30 prosent.

– Du kan skjønne det har vært en berg-og-dal-bane av følelser. En vanlig skilsmisse er krevende nok, men med de store bitcoin-verdiene involvert har det vært store komplikasjoner i tillegg. Min klient er glad for at hun i hvert fall har fått noe av det hun har krav på. Jeg er stolt av henne. Det har vært personlig belastende, og teknisk utfordrende, men det ble en prinsippsak for henne å ikke la eksmannen diktere saken og komme unna med konstante løgner til retten, namsmannen og alle andre parter involvert, sier Calti.

Advokat Granerud er uenig med beskrivelsen fra motparten:

– Han har betalt når han fikk anledning til å gjøre det. Han har kanskje ikke vært så enkel å samarbeide med alltid, men så har han heller ikke hatt anledning til å gjøre opp når kravene deres har økt sånn, sier hun.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.